Розширений пошук

112 результатів

Словник букмола 57 oppslagsord

vannglass, vassglass

іменник середній

Значення та вживання

  1. glass (3) til å drikke (vann) av;
    glass med vann
    Приклад
    • sette fram karaffel og vannglass
  2. tyktflytende, vannklar løsning av natrium- eller kaliumsilikater i vann
    Приклад
    • oppbevare egg i vannglass

Фіксовані вирази

  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse eller røre uten grunn

vindmaskin

іменник чоловічий

Значення та вживання

maskin som lager kunstig vind
Приклад
  • vindmaskinen laget en hylende storm

velsigne

дієслово

Значення та вживання

  1. ønske velsignelse over
    Приклад
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Приклад
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Приклад
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Приклад
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker

snøkave

іменник чоловічий

Походження

jamfør kave (1

Значення та вживання

tett og langvarig snøbyge
Приклад
  • tåke, storm og snøkave gjør disse veiene uframkommelige

snøbyge, snøbøye

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

byge med sterkt snøfall
Приклад
  • det er meldt storm og snøbyger ut på ettermiddagen

stormsenter, stormsentrum

іменник середній

Значення та вживання

sentrum eller sentralt område i storm
Приклад
  • et stormsentrum vest for De britiske øyer

sørvestlig, sydvestlig

прикметник

Значення та вживання

  1. som ligger i sørvest
    Приклад
    • den sørvestlige delen av byen
  2. som går eller fører mot sørvest
    Приклад
    • sørvestlig retning
  3. som kommer fra sørvest
    Приклад
    • sørvestlig storm

særlig

прикметник

Походження

norrønt sérligr

Значення та вживання

som er utenom det vanlige;
Приклад
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november

stille 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av stille (2

Значення та вживання

stille vær;
Приклад
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

ingen/ikke spøk

Значення та вживання

ikke en lett sak;
Se: spøk
Приклад
  • storm på sjøen er ingen spøk;
  • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett

Словник нюношка 55 oppslagsord

asvêr, asver

іменник середній

Походження

av ase (2

Значення та вживання

styggevêr med storm og regn

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

styrme

styrma

дієслово

Походження

norrønt styrma; av storm

Значення та вживання

strøyme til;

trekkje, trekke

trekkja, trekka

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Приклад
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Приклад
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Приклад
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Приклад
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Приклад
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Приклад
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Приклад
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Приклад
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Приклад
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Приклад
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Приклад
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Приклад
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Приклад
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Приклад
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Фіксовані вирази

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

vassglas

іменник середній

Значення та вживання

  1. glas (4) til å drikke (vatn) av;
    glas med vatn
    Приклад
    • setje fram karaffel og vassglas
  2. tjuktflytande, vassklar løysning av natrium- eller kaliumsilikat i vatn
    Приклад
    • lagre egg i vassglas

Фіксовані вирази

  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn

vindmaskin

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

maskin som lagar kunstig vind
Приклад
  • vindmaskinen laga ein ekte storm

hauste

hausta

дієслово

Походження

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Значення та вживання

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Приклад
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Приклад
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Фіксовані вирази

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

 2

дієслово

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Приклад
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Приклад
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Приклад
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Приклад
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Приклад
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Приклад
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Приклад
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Фіксовані вирази

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

stille 1

іменник жіночий

Походження

av still (2

Значення та вживання

  1. stilt vêr;
    Приклад
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Приклад
    • eg nyt stilla om kveldane;
    • eit rop braut plutseleg stilla

Фіксовані вирази

  • i all stille
    i løynd;
    utan mykje merksemd

ta med storm

Значення та вживання

gjere nokon sterkt oppglødd;
gjere sterkt inntrykk på;
Sjå: storm
Приклад
  • ta publikum med storm