Розширений пошук

144 результатів

Словник букмола 69 oppslagsord

trestamme

іменник чоловічий

Значення та вживання

kraftig, loddrett del av tre som går fra roten og fordeler seg ut i grener;

teutoner

іменник чоловічий

Походження

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Значення та вживання

fram til cirka 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Приклад
  • teutonerne sloss mot romerne

snuble

дієслово

Походження

trolig av snubbe

Значення та вживання

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Приклад
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Приклад
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Приклад
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Приклад
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Фіксовані вирази

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

stum

прикметник

Походження

fra lavtysk; beslektet med stamme (3

Значення та вживання

  1. som ikke har taleevne
    Приклад
    • være født stum
  2. som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
    Приклад
    • bli helt stum av forbauselse
  3. uten lyd;
    Приклад
    • radioen ble stum
  4. som blir uttrykt uten ord
    Приклад
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum fortvilelse
  5. som ikke uttales
    Приклад
    • ‘t’ er stum i ‘det’

Фіксовані вирази

  • stum som en østers
    uvillig til å snakke

rotord

іменник середній

Значення та вживання

ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger eller bøyningsendelse;
jamfør rot (1, 7)
Приклад
  • ‘dans’ er rotord til ‘danse’ og ‘dansing’

rot 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt rót

Значення та вживання

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Приклад
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Приклад
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Приклад
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Приклад
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Фіксовані вирази

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

suffiks

іменник середній

Походження

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Значення та вживання

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Приклад
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

totem

іменник середній

Походження

gjennom engelsk fra det nordamerikanske språket ojibwa

Значення та вживання

dyr, plante eller naturfenomen som er et hellig symbol for og blir æret i en gruppe, klan (1), stamme (1, 3) eller lignende

stotre

дієслово

Значення та вживання

tale usammenhengende;
Приклад
  • stotre og stamme

siste skudd på stammen

Значення та вживання

siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe;

Словник нюношка 75 oppslagsord

bok 2

іменник жіночий

Походження

norrønt bók; same opphav som bok (1

Значення та вживання

  1. tre med gråleg stamme;
    slekt i bøkefamilien;
    Fagus
  2. ved eller emne av bok (2, 1)

trestamme

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

kraftig, loddrett del av eit tre som går frå rota og deler seg ut i greiner;

snuble

snubla

дієслово

Походження

truleg av snubbe

Значення та вживання

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Приклад
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Приклад
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Приклад
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Приклад
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Фіксовані вирази

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett

teutonar

іменник чоловічий

Походження

av latin teutoni, teutones; samanheng med tjod

Значення та вживання

fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk stamme som opphavleg kom frå Jylland
Приклад
  • teutonarane slost mot den romerske hæren fleire gonger

stamme 3

stamma

дієслово

Походження

norrønt stama; samanheng med stam (2

Значення та вживання

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Приклад
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Приклад
    • barn som stammar, blir ofte erta

stam 2

прикметник

Походження

norrønt stammr; av stamme (3

Значення та вживання

som talar støytvis eller hakkande;

rotord

іменник середній

Походження

av rot (1

Значення та вживання

ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
jamfør rot (1, 7)
Приклад
  • ordet ‘skjærselden’ er samansett av rotorda ‘skjær’ og ‘eld’

rot 1

іменник жіночий

Походження

norrønt rót

Значення та вживання

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Приклад
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Приклад
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Приклад
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Приклад
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Фіксовані вирази

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    1. utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    3. feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot

stomn

іменник чоловічий

Походження

norrønt stofn; samanheng med stuv

Значення та вживання

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;

suffiks

іменник середній

Походження

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Значення та вживання

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Приклад
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’