Bokmålsordboka
klan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klan | klanen | klaner | klanene |
Opphav
gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’Betydning og bruk
- sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
Eksempel
- en skotsk klan;
- somaliske klaner
- (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
Eksempel
- tilhøre klanen