Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
265 treff

Bokmålsordboka 129 oppslagsord

øl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ylr; beslektet med ulme

Betydning og bruk

  1. mild varme
Artikkelside

øl 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flaske, glass, seidel eller lignende med øl (3
Eksempel
  • ta seg en øl for tørsten;
  • bestille tre øl
Artikkelside

øl 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ǫl

Betydning og bruk

  1. alkoholholdig drikk laget av vann, malt, humle og gjær
    Eksempel
    • drikke øl;
    • brygge øl;
    • de hadde med seg ølet og vinen
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: gjestebud, sammenkomst
Artikkelside

det er rart med det

Betydning og bruk

brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse;
Se: rar
Eksempel
  • én øl ble til to, det er rart med det;
  • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside

bunkre opp

Betydning og bruk

fylle opp med varer, særlig mat og drikke;
Se: bunkre
Eksempel
  • bunkre opp øl;
  • bunkre opp med matvarer og brensel;
  • bunkre opp for påsken
Artikkelside

spandere

verb

Opphav

fra tysk, av spenden; av latin expendere ‘gi ut’

Betydning og bruk

  1. kjøpe (til en annen);
    bekoste, rive i
    Eksempel
    • spandere et glass øl på noen;
    • spandere på seg en ny frakk
  2. gi vekk del av en (knapp) ressurs;
    ofre, bruke
    Eksempel
    • spandere tid på noe;
    • ikke spandere mange ordene på noe
Artikkelside

tappe

verb

Opphav

norrønt tappa

Betydning og bruk

  1. la væske renne eller strømme ut av en beholder, rør eller lignende ved å åpne tapp, spuns, kran eller lignende
    Eksempel
    • tappe blod;
    • tappe øl fra fat;
    • eplemosten er tappet på flasker;
    • hun tapper vann i badekaret
  2. frata, tømme
    Eksempel
    • tappe bankkontoen;
    • landet blir tappet for valuta;
    • vinterkulda kan tappe batteriet;
    • bygda blir tappet for arbeidskraft
  3. Eksempel
    • tappe en myr
  4. få tak i informasjon på ulovlig måte ved å kople seg på dataanlegg, telefoner eller lignende
    Eksempel
    • tappe informasjon fra databaser;
    • avlytte og tappe telefonen for opplysninger
  5. føye sammen to trestykker ved hjelp av tapper (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vannstanden
    • de tapper ned vannmagasinene;
    • vannstanden blir tappet ned
Artikkelside

sådan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt svádan; fra lavtysk der -dan er perfektum partisipp av don ‘gjøre’

Betydning og bruk

i faste uttrykk: sånn, slik
Eksempel
  • ikke øl i en sådan stund – H. Ibsen;
  • han kritiserer kommunens kulturpolitikk eller snarere mangel på sådan;
  • drikk og dans og sådant mer;
  • de er musikere, og som sådanne verdsettes de høyt
Artikkelside

ruse 2

verb

Opphav

av rus

Betydning og bruk

jamfør ruset
Eksempel
  • øl ruser
  • brukt som adjektiv:
    • rusende drikk

Faste uttrykk

  • ruse seg
    bruke rusmiddel
    • ruse seg på alkohol;
    • de ruset seg på heroin
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

øl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ylr

Tyding og bruk

  1. mild varme
Artikkelside

øl 2

substantiv hankjønn

Opphav

av øl (3

Tyding og bruk

flaske, glas, seidel eller liknande med øl (3
Døme
  • ta seg ein øl;
  • det er godt med ein øl i varmen;
  • to øl, takk!
Artikkelside

øl 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǫl

Tyding og bruk

  1. alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær
    Døme
    • drikke øl;
    • bryggje øl;
    • ho sette ølet i kjøleskapet
  2. brukt som etterledd i samansetningar: gjestebod, samankomst
Artikkelside

øle 1

øla

verb

Opphav

av od (2

Tyding og bruk

  1. hisse (opp), eggje
    Døme
    • ein kan øle han opp til kva det er
  2. smeikje, rose, smiske for;
    kjæle (med)
    Døme
    • øle med krøtera
Artikkelside

øle 2

øla

verb

Opphav

av øl (1; jamfør ølje

Tyding og bruk

  1. verme (opp), ølje (1)
    Døme
    • øle kaffien;
    • sola øla opp lufta
  2. stråle ut eller gje frå seg varme;
    Døme
    • det ølar av omnen
Artikkelside

øle 3

øla

verb

Opphav

av øl (3

Tyding og bruk

drikke øl
Døme
  • dei sat og øla
Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for ein gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med ein gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på ein gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg
Artikkelside

tylle

tylla

verb

Faste uttrykk

  • tylle i seg
    drikke fort og mykje, særleg alkohol;
    belme
    • ho tylla i seg store mengder øl
Artikkelside

tykkje, tykke 2

tykkja, tykka

verb

Opphav

norrønt þykkja, samanheng med tenkje; jamfør svensk tycka om

Tyding og bruk

ha som kjensle, inntrykk eller meining;
synast, meine, tenkje, føle
Døme
  • eg tykkjer du er så bleik;
  • maten er god, tykkjer eg;
  • dei tykte ikkje det var rettferdig;
  • kva tykker du om boka?
  • eg tykte eg såg deg i går

Faste uttrykk

  • tykkje om
    • vere glad i;
      bry seg om
      • eg tykkjer om deg
    • setje pris på;
      like
      • eg tykkjer ikkje om øl
  • tykkje synd i/på
    ha medkjensle med
    • eg tykkjer synd i deg;
    • dei tykte synd på barnet
Artikkelside
Side 1 av 14