Nynorskordboka
øle 2
øla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ølaå øle | øler | ølte | har ølt | øl! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ølt + substantiv | ølt + substantiv | den/det ølte + substantiv | ølte + substantiv | ølande |
Opphav
av od (2Tyding og bruk
- hisse (opp), eggje
Døme
- ein kan øle han opp til kva det er
- smeikje, rose, smiske for;kjæle (med)
Døme
- øle med krøtera