Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

diskontere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. regne om en framtidig verdi til nåverdi
    Eksempel
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Eksempel
    • muligheten for å diskontere veksler
  3. i overført betydning: ta på forskudd (2)
    Eksempel
    • diskontere norsk seier;
    • de begynte å diskontere en allianse mellom partiene
Artikkelside

diskontere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. regne om en framtidig verdi til nåverdi
    Eksempel
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Eksempel
    • muligheten for å diskontere veksler
  3. i overført betydning: ta på forskudd (2)
    Eksempel
    • diskontere norsk seier;
    • de begynte å diskontere en allianse mellom partiene
Artikkelside

diskontering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • diskontering av framtidig kontantstrøm
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside

diskontering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • diskontering av framtidige summar
Artikkelside

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside