Avansert søk

169 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 168 oppslagsord

heimeavla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. avla (2 på eigen gard, i eigen hage eller liknande
    Døme
    • heimeavla kål
  2. i overført tyding: som har vakse fram i eige miljø, i eige land eller liknande
    Døme
    • heimeavla fotballspelarar

heimebuande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har flytta heimanfrå, men bur i barndomsheimen
    Døme
    • heimebuande barn over 18 år
  2. som ikkje bur i institusjon, men i eigen heim
    Døme
    • heimebuande eldre

heilskru, heilskruv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: det å dreie kroppen 360° om sin eigen akse
Døme
  • salto med heilskru

heimekjend, heimekjent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. like vel kjend som i eigen heim;
    særs godt kjend
    Døme
    • han var heimekjend med dei store meistrane i kunst og vitskap
  2. som minner om heimstaden;
    Døme
    • staden verkar så heimekjend

heimebane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: eigen idrettsbane
    Døme
    • Lyn vann på heimebane
  2. i overført tyding: emne eller område ein er fortruleg med;
    trygg grunn
    Døme
    • han er på heimebane i den debatten

heimeindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. småindustri som blir driven heime eller på eigen verkstad;
  2. industri som produserer for heimemarknaden

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det

havresekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk fylt med havrekorn

Faste uttrykk

  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

harakiri

substantiv hankjønn

Opphav

av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjere’

Tyding og bruk

japansk rituell sjølvmordsmetode som går ut på å skjere opp sin eigen mage

vyrde 2, vørde 2

vyrda, vørda

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða; av verd (4

Tyding og bruk

  1. akte, setje høgt;
    tykkje mon i
    Døme
    • vyrde framand kultur like høgt som sin eigen
    • i perfektum partisipp:
      • vyrde gjester!
      • Vyrde Prinsesse
  2. anse, bry seg om, ha noko med
    Døme
    • eg vil ikkje vyrde slik slarv;
    • ho vyrde ikkje å svare meg

Faste uttrykk

  • vyrde seg
    ha omsut for seg sjølv