Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
132
oppslagsord
kart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kǫrtr
, opprinnelig ‘noe som er skrumpet’
Betydning og bruk
umoden frukt eller umodent bær
Eksempel
plukke
kart
som etterledd i ord som
eplekart
moltekart
i overført betydning
: liten ting eller person
Eksempel
en kart av en jentunge
Faste uttrykk
ikke en kart
absolutt ingen
det var ikke en kart å se
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smár
Betydning og bruk
brukt som
flertall
til liten:
Eksempel
små
avlinger
;
rive noe i
små
biter
;
små
barn lekte i sandkassa
;
skoleklassene var
små
;
små
gaver
;
ha
små
tanker om en
smålig
store menn kan være
små
i mange ting
dårlig
,
skral
leve i
små
kår
;
små
utsikter til bedring
;
det er smått med bær i år
;
se smått ut
motsatt
stor
;
brukt
kollektivt
Eksempel
poteten er
små
i år
;
små
sild
;
smått korn
som substantiv
:
Eksempel
kona skal ha
små
–
barn
;
store og
små
er velkommen
–
voksne og barn
;
de
små
i samfunnet
–
de uten innflytelse
;
drive i det
små
–
i liten målestokk
som adverb
: i liten grad
Eksempel
det regnet så smått
;
jeg begynte så smått å bli redd
;
smått om senn
–
litt etter litt ; se
senn
;
det gikk smått framover
Faste uttrykk
de små timer
timene etter midnatt
i smått
i små porsjoner
med smått og stort
alt i alt, med barn og voksne
Artikkelside
jordbær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante av slekta
Fragaria
i rosefamilien
rødt, velsmakende bær av
jordbær
(1)
Artikkelside
innhold
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
,
fra
lavtysk
inholt
eller
tysk
Inhalt
;
jamfør
inneholde
Betydning og bruk
noe som rommes i en beholder
Eksempel
innholdet
på flaska
;
innholdet i kurven
mengde av et stoff som er til stede i noe
Eksempel
bær med høyt innhold av sukker
;
redusere innholdet av miljøgifter i jordsmonnet
som etterledd i ord som
alkoholinnhold
fettinnhold
emne, stoff eller tanker i en bok, en framstilling
eller lignende
Eksempel
gjengi
innholdet
i en roman
;
kontrasten mellom verkets
innhold
og form
noe som har stor verdi i livet til den enkelte
Eksempel
leve et liv uten
innhold
og mening
betydning, mening
Eksempel
misforstå hverandre fordi en legger ulikt innhold i begrepene
Artikkelside
ikke skjønne bæret
Betydning og bruk
ikke forstå noe som helst
;
Se:
bær
Eksempel
elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente
;
dette skjønner jeg ikke bæret av
Artikkelside
fem om dagen
Betydning og bruk
mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
;
Se:
fem
Eksempel
helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
Artikkelside
bukketorn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plantet eller forvillet tornete busk i
søtvierfamilien
med fiolette blomster og rødgule bær
;
Lycium barbarum
Artikkelside
gojibær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet fra
(primært han-)kinesisk
Betydning og bruk
spiselig bær fra
bukketorn
, ofte brukt i tørket form
Eksempel
pynt isen med gojibær
Artikkelside
heggebær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bær av hegg
Artikkelside
hegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heggr
Betydning og bruk
busk eller tre i
rosefamilien
med hvite, sterkt duftende blomster og svarte bær
;
Prunus padus
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
hage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hagi
i
tyding
2
Tyding og bruk
(inngjerda) jordstykke (ved hus, gard) der ein kan dyrke frukt, bær, grønsaker
eller
prydplanter
Døme
eit hus med stor hage
;
rosene blømer i hagen
;
arbeide i hagen
som etterledd i ord som
frukthage
kjøkenhage
vinterhage
inngjerda stykke beitemark
;
hamn
(
2
II)
Døme
hente kyrne i hagen
som etterledd i ord som
hamnehage
hestehage
kalvehage
Faste uttrykk
Edens hage
paradisisk stad
staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik
Artikkelside
kokk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
kokkos
‘kjerne, bær’
Tyding og bruk
kuleforma bakterie
;
jamfør
stafylokokk
og
streptokokk
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
hud (med
eller
utan hår) på pattedyr og fisk
Døme
hanskar av ekte skinn
òg i sms som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
menneskehud
bli våt til skinnet
;
fare som eit piska skinn
–
ha det svært travelt
;
våge skinnet
hinne, hud på bær, frukt
og liknande
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
menneske
,
person
Døme
det gamle skinnet
Faste uttrykk
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
i sinn og skinn
i ham og hått, tvers igjennom
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
særs tynn, radmager
Artikkelside
kompott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
komponere
Tyding og bruk
frukt eller bær kokt lett med sukker og vatn, brukt som dessert eller til ulike matrettar
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårleg
;
vere dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
kangel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫngull
,
samanheng
med
kongel
Tyding og bruk
klase av bær
eller liknande
Artikkelside
kjerne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjarni
;
samanheng med
korn
Tyding og bruk
frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
inste, sentrale del av noko
som etterledd i ord som
atomkjerne
cellekjerne
sentrale personar i lag, parti
eller liknande
Døme
den harde kjernen av jazzentusiastar
viktigaste innhald
;
essens
(2)
Døme
kjernen i det som er sagt
Artikkelside
kart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫrtr
, opphavleg ‘noko som er innskrumpa’
Tyding og bruk
umogen frukt
eller
umoge bær
Døme
plukke kart
som etterledd i ord som
eplekart
moltekart
i
overført tyding
: liten ting eller person
Døme
han er berre ein kart
Faste uttrykk
ikkje ein kart
absolutt ingen
ikkje ein kart var å sjå
Artikkelside
jordbær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante av slekta
Fragaria
i rosefamilien
raudt, velsmakande bær av
jordbær
(1)
Artikkelside
fem om dagen
Tyding og bruk
mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
;
Sjå:
fem
Døme
minst fem om dagen er ein god leveregel
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100