Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
Nynorskordboka
46
oppslagsord
rad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hraðr
;
jamfør
radt
Tyding og bruk
rask
(
2
II)
,
snøgg
,
radig
Døme
rad på foten
–
lett på foten
;
ho var lita og rad
–
lita og sprek
bein
(
2
II)
,
rak
(
3
III)
Døme
hesten gjekk rade vegen heim
Artikkelside
fjellflokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante med rak stengel og blå eller kvite blomstrar
;
Polemonium caeruleum
Artikkelside
diametral
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ligg i kvar sin ende av ein
diameter
;
som høyrer til ein diameter
Døme
diametralt snitt
;
to diametrale punkt
i
overført tyding
, om motsetningar:
fullstendig
,
absolutt
(
2
II
, 1)
,
rak
(
3
III
, 2)
Døme
diametrale motsetningar
;
diametralt motsette syn
Artikkelside
bratt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brattr
Tyding og bruk
som hallar mykje
;
steil
(1)
Døme
ein bratt bakke
brukt som
adverb
:
vegen steig bratt
om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
Døme
eit bratt fall i realløna
;
det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
brukt som adverb
folketalet i området har gått bratt nedover
om kroppshaldning:
rak
(
3
III
, 1)
,
rett
(
3
III
, 1)
Døme
bratt i nakken
;
halde seg rak og bratt i ryggen
Artikkelside
avrak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rak
(
2
II)
Tyding og bruk
kassert, ubrukande ting
;
avfall
,
skrap
,
vrakgods
Døme
avrak og skrap
duglaus, lite vørd person
Døme
eit forfylla avrak
;
i byane samlast mykje avrak
Artikkelside
antipode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
antipoˋde
Opphav
av
gresk
antipodes
(fleirtal), av
anti
‘mot’ og
pous
‘fot’
Tyding og bruk
punkt, person eller objekt som ligg
diametralt
motsett til noko anna på jordkloten
Døme
middag på éin stad svarer til midnatt på antipoden
i
overført tyding
: rak motsetnad
;
andføting
Døme
vere ektemaken sin antipode i matvegen
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100