Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

kanonløp 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kanonlag

substantiv intetkjønn

Opphav

av kanon (3

Betydning og bruk

i idrett: svært godt lag (7)
Artikkelside

kanonføde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kanon (2

Betydning og bruk

soldater som hensynsløst ofres i krig
Artikkelside

kardesk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kartätsche og fransk cartouche, fra italiensk ‘papirhylse’, av carta ‘papir’; samme opprinnelse som kardus

Betydning og bruk

om eldre forhold: prosjektil fra kanon (2, 1) som består av en sylinder fylt med blykuler
Artikkelside

harpunkanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanon til å harpunere hval med;
Artikkelside

bakladningskanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanon med bakladning
Artikkelside

stridsvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lett, tohjult kampvogn
  2. helpansret beltekjøretøy med kanon som hovedvåpen
Artikkelside

spurv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spǫrr

Betydning og bruk

særlig i sammensetninger om enkelte fugler av finkefamilien:
Eksempel
  • gulspurv, snøspurv og andre spurver;
  • skyte spurver med kanoner – se kanon (2

Faste uttrykk

  • spurv i tranedans
    en som er helt underlegen
Artikkelside

salutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin salus ‘hell, sunnhet’

Betydning og bruk

hilsen eller æresbevisning som består i å avfyre (løse) (kanon)skudd
Eksempel
  • gi, avgi, skyte salutt;
  • æressalutt, seierssalutt
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

kanonisere

kanonisera

verb

Opphav

jamfør kanon (1

Tyding og bruk

  1. lyse heilag, gjere til helgen
    Døme
    • Sankt Sunniva er kanonisert til helgen
  2. setje opp som mønster
    Døme
    • kanonisere meisterverka i norsk film
    • brukt som adjektiv:
      • ein kritikarrost og kanonisert litteratur
Artikkelside

kanonføde

substantiv hokjønn

Opphav

av kanon (2

Tyding og bruk

soldatar som omsynslaust blir ofra i krig
Artikkelside

kanoneld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kardesk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kartätsche og fransk cartouche, frå italiensk cartoccio ‘papirhylse’, av carta ‘papir’; same opphav som kardus

Tyding og bruk

om eldre forhold: prosjektil frå kanon (2, 1) fylt med blykuler
Artikkelside

haubits

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslyngje’

Tyding og bruk

kanon med heller stutt røyr som skyt prosjektilet i høg, krum bane slik at det kan nå mål bak høgder og liknande
Artikkelside

harpunkanon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kanon til å harpunere kval med;
Artikkelside

bakladingskanon, bakladningskanon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kanon med baklading
Artikkelside

stridsvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: lett, tohjula vogn til å bruke i kamp, strid
  2. heilpansra beltekøyretøy med kanon som hovudvåpen
Artikkelside

sporv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spǫrr

Tyding og bruk

  2. i samansetningar: fugl av art i finkefamilien av ordenen sporvefugl
    Døme
    • gulsporv;
    • snøsporv;
    • skyte sporv med kanonar – sjå kanon (2

Faste uttrykk

  • sporv i tranedans
    ein som er heilt underlegen
Artikkelside

salutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin salus ‘hell, velferd’

Tyding og bruk

  1. helsing eller honnør som blir gjord med å fyre av eit visst tal (lause) (kanon)skot
    Døme
    • kongesalutt;
    • æressalutt;
    • gje, skyte salutt
  2. militær helsing med fane eller dregen sabel
Artikkelside
Side 3 av 4