Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
197 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
bø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bǿr
‘gard’
;
samme opprinnelse som
by
(
1
I)
Betydning og bruk
innmark
omkring en
gård
(1)
Eksempel
gårdene ligger bø i bø
;
slippe kyrne ut på bøen
i gårdsnavn:
bondegård
Artikkelside
aula
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
aule
‘gard, hall’
Betydning og bruk
festsal på skole
eller
universitet
Artikkelside
Nynorskordboka
175
oppslagsord
oppunder
preposisjon
Tyding og bruk
mot undersida av
;
oppe under
Døme
ei hylle heilt oppunder taket
;
liggje med hendene oppunder hovudet
mot nedre delen av
Døme
ein gard oppunder fjellet
;
oppunder land
like før
Døme
ein dag oppunder jul
brukt som adverb: i nærleiken av
Døme
fjoråret er ikkje det beste vi har hatt, men ligg tett oppunder
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
lettdriven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lett å drive eller bruke
;
lettbrukt
Døme
ein lettdriven gard
Artikkelside
lettbrukt
,
lettbruka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lett å bruke
eller
drive
;
lettdriven
Døme
ein
lettbrukt
gard
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
inntun
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
på ein gard:
tun
(1)
som stovebygningar, stabbur og liknande er grupperte rundt
;
jamfør
uttun
og
nautgard
Artikkelside
hoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
hof
‘gard’
;
same opphav som
hov
(
3
III)
Tyding og bruk
hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
Døme
hoffa rundt om i Europa
;
gjere teneste ved hoffet
gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
Døme
han sit der borte med hoffet sitt rundt seg
Faste uttrykk
halde hoff
omgje seg med beundrarar
Artikkelside
korngard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gard der dei først og fremst dyrkar
korn
(1)
Døme
dei store korngardane på flatbygdene
Artikkelside
nabogard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilgrensande gard
;
nærmaste gard
;
grannegard
Artikkelside
nautgard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
naut
og
gard
Tyding og bruk
innhegning for storfe
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100