lov 1
іменник чоловічий або жіночий
Походження
frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)Значення та вживання
- rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Приклад
- bryte lova;
- vedta ei lov;
- i lovs form;
- lov om målbruk i offentleg teneste;
- heling er forbode etter lova
- som etterledd i ord som
- arbeidsmiljølov
- grunnlov
- offentleglov
- straffelov
- samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
Приклад
- gjeldande norsk lov;
- alle er like for lova;
- lov og rett;
- lov og orden
- vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
- som etterledd i ord som
- speidarlov
- setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
Приклад
- økonomiske lover;
- Parkinsons lov
- som etterledd i ord som
- lydlov
- naturlov
- tråleikslov
- tyngdelov
- brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
Приклад
- det er lov;
- det er ikkje lov å gjere det og det
Фіксовані вирази
- lov og domrettargang
- bli fengsla utan lov og dom
- lovas lange armpolitiet, rettsvesenet
- dei vart innhenta av lovas lange arm