Nynorskordboka
særlov
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein særlov | særloven | særlovar | særlovane |
| hokjønn | ei særlov | særlova | særlover | særlovene |
Tyding og bruk
lov som gjeld eit særhøve