Nynorskordboka
bægje 2
bægja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bægjaå bægje | bægjer | bægde | har bægd | bæg! |
har bægt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bægd + substantiv | bægd + substantiv | den/det bægde + substantiv | bægde + substantiv | bægjande |
bægt + substantiv |
Opphav
norrønt bægja; av bågTyding og bruk
Døme
- du står og bægjer for meg;
- bægje feet;
- bægje elva inn i eit anna far