Nynorskordboka
tørrtenkje, turrtenke, turrtenkje, tørrtenke
tørrtenkja, turrtenka, turrtenkja, tørrtenka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tørrtenkaå tørrtenke | tørrtenker | tørrtenkte | har tørrtenkt | tørrtenk! |
å tørrtenkjaå tørrtenkje | tørrtenkjer | |||
å turrtenkaå turrtenke | turrtenker | turrtenkte | har turrtenkt | turrtenk! |
å turrtenkjaå turrtenkje | turrtenkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tørrtenkt + substantiv | tørrtenkt + substantiv | den/det tørrtenkte + substantiv | tørrtenkte + substantiv | tørrtenkande |
tørrtenkjande | ||||
turrtenkt + substantiv | turrtenkt + substantiv | den/det turrtenkte + substantiv | turrtenkte + substantiv | turrtenkande |
turrtenkjande |
Tyding og bruk
tenkje abstrakt;