Nynorskordboka
snage 2
snaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snagaå snage | snagar | snaga | har snaga | snag!snaga!snage! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
snaga + substantiv | snaga + substantiv | den/det snaga + substantiv | snaga + substantiv | snagande |
Tyding og bruk
stikke, skrubbe seg på eit snag (1)
Døme
- snage seg