Artikkelside

Nynorskordboka

skjønsemd, skjønnsemd

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei skjønnsemdskjønnsemdaskjønnsemderskjønnsemdene
ei skjønsemdskjønsemdaskjønsemderskjønsemdene

Opphav

norrønt skynsemd

Tyding og bruk

det å vere skjønsam (1);
dømekraft, forstand;
forståing, toleranse
Døme
  • vise skjønsemd