Nynorskordboka
samansvoren
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
samansvoren | samansvore | samansvorne | samansvorne |
Tyding og bruk
som har slutta seg til ei samansverjing;
særleg som substantiv:
Døme
- medsamansvoren;
- den indre krinsen av samansvorne