Nynorskordboka
innkøyrsel
substantiv hankjønn
innkøyrsle
substantiv hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein innkøyrsel | innkøyrselen | innkøyrslar | innkøyrslane |
hokjønn | ei innkøyrsle | innkøyrsla | innkøyrsler | innkøyrslene |
Tyding og bruk
- det å køyre inn;
Døme
- skulen og idrettsplassen har innkøyrsel i det same krysset
- stad der ein køyrer inn;
Døme
- innkøyrselen til huset;
- stengje heile innkøyrselen