Bokmålsordboka
ugge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ugge | ugger | ugga | har ugga | ugg! |
ugget | har ugget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ugga + substantiv | ugga + substantiv | den/det ugga + substantiv | ugga + substantiv | uggende |
ugget + substantiv | ugget + substantiv | den/det uggede + substantiv | uggede + substantiv | |
den/det uggete + substantiv | uggete + substantiv |
Opphav
norrønt uggaBetydning og bruk
- riste på seg når en er frossen
- være redd for