Bokmålsordboka
tilskye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilskye | tilskyer | tilskya | har tilskya | tilsky! |
| tilskyet | har tilskyet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilskya + substantiv | tilskya + substantiv | den/det tilskya + substantiv | tilskya + substantiv | tilskyende |
| tilskyet + substantiv | tilskyet + substantiv | den/det tilskyede + substantiv | tilskyede + substantiv | |
| den/det tilskyete + substantiv | tilskyete + substantiv | |||
Betydning og bruk
foreldet, nå mest i presens partisipp:
Eksempel
- stort sett pent vær, men tilskyende utover ettermiddagen