Bokmålsordboka
snauslite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snauslite | snausliter | snausleitsnauslet | har snauslitt | snauslit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snauslitt + substantiv | snauslitt + substantiv | den/det snauslitte + substantiv | snauslitte + substantiv | snauslitende |
Betydning og bruk
slite blank, bar, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en snauslitt skinnfell