Bokmålsordboka
solbleket, solblekt, solbleka, solbleiket, solbleikt, solbleika
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| solbleika | solbleika | solbleika | solbleika |
| solbleiket | solbleiket | solbleikede | solbleikede |
| solbleikete | solbleikete | ||
| solbleikt | solbleikt | solbleikte | solbleikte |
| solbleka | solbleka | solbleka | solbleka |
| solbleket | solbleket | solblekede | solblekede |
| solblekete | solblekete | ||
| solblekt | solblekt | solblekte | solblekte |
Betydning og bruk
som er bleket av sola
Eksempel
- solbleket hår;
- solblekede anorakker