Bokmålsordboka
insiterende, inciterende
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
inciterende | inciterende | inciterende | inciterende |
insiterende | insiterende | insiterende | insiterende |
Opphav
av latin incitare ‘sette i rask bevegelse’Betydning og bruk
som virker oppildnende;
Eksempel
- en insiterende taler