kvervel
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hvirfillTyding og bruk
- snøgg rørsle som går i ring
Døme
- straumen laga kvervlar i elva
- lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
Døme
- slå kvervlar på tromma
- flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
- hår på kvervel (3)