eskorte
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk; frå mellomalderlatin excorrigere ‘følgje, vise til rette’Tyding og bruk
- følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei;væpna følgje;
Døme
- kongeleg eskorte;
- dei hadde med to politibilar som eskorte
- (person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
Døme
- arbeide som eskorte;
- utføre tenester som massasje og eskorte