etos
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk ethos ‘sedvane’Tyding og bruk
samling av moralske verdiar, haldningar, personlegdom og karakter som kjenneteiknar ein person og som er avgjerande for truverdet hans eller hennar;
moralsk syn eller haldning i eit samfunn, ein kultur, ei folkegruppe eller liknande
Døme
- ein forfattar som spelar på etos;
- den norske etosen