Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vok, vòk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫk; samanheng med vake (3 og vekkje (2

Tyding og bruk

  1. opning i is;
  2. stripe i sjøloket etter noko som fer framover;
    Døme
    • sjå vòka etter ein fiskestim

voke 2, vòke 2

voka, vòka

verb

Opphav

av vòk

Tyding og bruk

om båt: bryte vòk i isen, ta seg fram gjennom ei råk (1
Døme
  • vòke seg fram