Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som vift (

Faste uttrykk

vere ute på vift
vere ute og more seg

vift 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

viftande rørsle

Døme

gjere eit vift med handa

vifte 2

vifta

verb

Opphav

samanheng med veive og veifte

Tyding og bruk

gjere små, snøgge rørsler med ei vifte (1, 1), handa eller liknande
Døme
- vifte vekk ei fluge;
- hunden vifta med halen;
- vifte med tusenlappar
blafre (2), vaie
Døme
- gardina vifta i vinden

vere ute på vift

Tyding og bruk

vere ute og more seg;

Sjå: vift