Avansert søk

244 treff

Nynorskordboka 244 oppslagsord

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’

Tyding og bruk

  1. alt som eksisterer i verdsrommet;
    Døme
    • kanskje det finst andre verder;
    • vere redd for at verda skal gå under
  2. særleg i bunden form eintal: jordkloten som tilhaldsstad for menneske, dyr og planter
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda;
    • den vestlege verda;
    • kome seg fram her i verda
    • brukt i genitiv, også i forma verdsens:
      • verdas største idrettsarrangement;
      • til verdsens ende
  3. alle menneske sett som ei eining;
    Døme
    • ei heil verd i sorg;
    • ei heil verd ynskjer fred
  4. område utanfor heimstaden, til dømes i andre land eller verdsdelar
    Døme
    • reise ut i verda;
    • den store, vide verda
  5. fellesskap innanfor visse felt
    Døme
    • den akademiske verda
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Døme
    • i verda til slangane
  7. tilvære av fysisk eller psykisk art
    Døme
    • ta verda som ho kjem;
    • vi rekk ikkje alt her i verda;
    • leve i to ulike verder;
    • som å kome til ei anna verd;
    • den indre verda av kjensler
  8. tenkt område;
    konstruert tilvære
    Døme
    • leve i si eiga verd
  9. brukt i utrop for å uttrykkje undring
    Døme
    • du verda!
    • kva i all verda er det du gjer?
  10. stor mengd
    Døme
    • ei verd av opplevingar

Faste uttrykk

  • aldri i verda
    ikkje for nokon pris
    • selje garden – aldri i verda!
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
    • ha ei stemmeprakt av ei anna verd
  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer
  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • den tredje verda
  • for alt i verda
    for nokon pris
    • eg gjer det ikkje for alt i verda
  • forlate verda
    døy
  • før i verda
    på eit tidlegare tidspunkt;
    i gamle dagar;
    før i tida
  • få ut av verda
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saka ut av verda
  • i all verdas rike
    brukt forsterkande
    • kva i all verdas rike skal vi med dette?
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • setje barn til verda
    få barn;
    fø
  • trekkje seg tilbake frå verda
    søkje einsemd
    • dette er ein stad ein kan trekkje seg tilbake får verda
  • utakk er verdas løn
    du får inga takk for det gode du gjer
  • verda er ikkje stor
    sagt ved uventa møte mellom folk
  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
  • verdas undergang
    1. det at verda, jorda og menneskeslekta blir utsletta
      • spå verdas undergang;
      • ein film om verdas undergang
    2. brukt for å overdrive dei negative verknadene av eit omstende
      • det er ikkje verdas undergang å vere litt åleine;
      • men det er no ikkje verdas undergang om vi må vente litt

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. ynskjeleg eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha litterær verd
  3. storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • rekne med negative verd

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • han arbeider raskt, men unøyaktig
  2. brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
    og likevel
    Døme
    • det var lite, men godt;
    • sist, men ikkje minst
  3. brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
    • orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
    • beklagar, men sånn er det berre;
    • eit glas til, takk, men kaldt!
    • det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
    • men så svar da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2

tusenårsrike

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter Johannes’ openberring 20,1–6

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: verdsrike som ifølgje Bibelen skal styrast av Jesus og vare i 1000 år før verda går under
  2. utopisk framtidig idealsamfunn

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

leddyr i klassa (1 Diplopoda som har eit stort antal led, som kvart har to par bein
Døme
  • det vanlegaste tusenbeinet i Noreg har 117 par bein;
  • det lengste tusenbeinet i verda er 38 cm langt

tikke 4

tikka

verb

Opphav

av tikk (3

Tyding og bruk

med små, jamne mellomrom lage ei monoton rekkje av korte, kneppande lydar;
lage ein tikkande lyd;
seie tikk
Døme
  • uret tikkar
  • brukt som adjektiv:
    • ei tikkande klokke

Faste uttrykk

  • tikkande bombe
    tilstand som kan føre til øydelegging
    • matvaresituasjon i verda utgjer ei tikkande bombe
  • tikke inn
    kome fram (med ein liten lyd)
    • meldingane tikka inn i innboksen

akademia

substantiv inkjekjønn

Uttale

akademiˋa

Opphav

frå engelsk; same opphav som akademi

Tyding og bruk

den akademiske verda
Døme
  • vere tilsett i akademia;
  • samarbeid mellom akademia og næringslivet

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

domedag, dommedag

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Tyding og bruk

  1. dag da Gud ifølgje kristen tru skal døme menneska før verda går under
  2. tidspunkt da noko tek slutt
    Døme
    • det vil bety domedag for energiverket

Faste uttrykk

  • til domedag
    i det uendelege

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’

Tyding og bruk

  1. som har lite til livsopphald;
    som har eller er merkt av trong økonomi;
    Døme
    • ein fattig familie;
    • fattige kår;
    • den fattigaste delen av verda
    • brukt som substantiv
      • gapet mellom fattige og rike aukar
  2. Døme
    • det er ei fattig trøyst;
    • hjelpe til etter fattig evne
  3. som har lite (av noko);
    Døme
    • fattig på nedbør
  4. fylt av sakn;
    Døme
    • eit fattig liv;
    • kjenne seg så fattig;
    • utan musikk blir verda mykje fattigare