Nynorskordboka
tikke 4
tikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tikkaå tikke | tikkar | tikka | har tikka | tikk!tikka!tikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tikka + substantiv | tikka + substantiv | den/det tikka + substantiv | tikka + substantiv | tikkande |
Opphav
av tikk (3Tyding og bruk
- med små, jamne mellomrom lage ei monoton rekkje av stutte, kneppande lydar;seie tikk
Døme
- uret tikkar
- kome fram, bli skriven med små, kneppande lydar
Døme
- meldinga tikka inn på fjernskrivaren