Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
vederlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
viðrlǫg
‘bøter, straff’
Tyding og bruk
godtgjersle
, betaling
;
motyting
Døme
økonomisk vederlag
;
få noko i vederlag
;
gjere noko til vederlag
;
få vederlag for noko
Artikkelside
selje
2
II
selja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
selja
Tyding og bruk
overdra mot betaling
eller
vederlag
;
avhende
Døme
denne kaffien sel godt
;
ho selde brukte klede på nettet
;
dei fekk selt leilegheita over takst
Faste uttrykk
selje inn
selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for
;
lansere på ein marknad
dei selde inn boka til utanlandske forlag
skape engasjement for
eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
selje seg
gje avkall på overtydinga si for materielle gode
prostituere seg
selje seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
ho har selt seg ned i selskapet
;
det er lurt å selje seg ut av marknaden no
selje seg dyrt
gjere djerv motstand
ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
selje seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selje ut
kvitte seg med (til nedsett pris)
vere seld
vere ferdig eller fortapt
dersom det blir kontroll i dag, er eg seld
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
valuta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
italiensk
av
;
latin
valere
‘vere verd’
Tyding og bruk
myntslag i eit land
Døme
framand valuta
utanlandsk betalingsmiddel
verdi som eit verdipapir lyder på
motverdi,
vederlag
Døme
få valuta for pengane
Faste uttrykk
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
Artikkelside
tort
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
,
av
latin
torquere
‘vri, plage’
;
jamfør
torsjon
Tyding og bruk
skade
(
1
I)
,
skam
,
krenking
,
urett
(
1
I)
;
plage
(
1
I)
,
bry
(
1
I)
Døme
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
svie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sviði
Tyding og bruk
brennande verk
;
stikkande smerte
Døme
det var sterk svie i såret
;
ha svie i andletet
;
kjenne svie i brystet
skade eller tap ein har lide
Faste uttrykk
etter den søte kløen kjem den sure svien
når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
gjere rett og skil
gjere jobben sin
;
fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
løne
,
lønne
løna, lønna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
launa
;
av
løn
(
1
I)
Tyding og bruk
gje i vederlag
Døme
løne
nokon for noko
brukt som
adjektiv
lønande arbeid
gje løn
;
betale for arbeid
;
jamfør
lønt
(2)
Døme
løne
nokon godt
;
bedrifta lønte dei dårleg
Faste uttrykk
løne seg
gje (god) forteneste
;
gje rimeleg vederlag
drifta
løner
seg ikkje
vere klokt
;
vere umaken verdt
det
løner
seg ikkje å bli sint
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Tyding og bruk
tilbake til same staden
;
att
(2)
Døme
kome heim igjen
;
kom snart igjen!
tilbake på same staden
;
att
(3)
Døme
halde igjen
;
ho lever igjen etter at mannen døydde
;
etle igjen noko
;
bli verande igjen
på ny
;
att
(5)
Døme
byrje på skulen igjen
;
gjere noko om igjen
brukt om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt
;
att
(6)
Døme
få igjen noko ein har lånt vekk
;
byggje kyrkja opp igjen etter brannen
;
finne igjen noko ein har mista
;
friskne til igjen
;
kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande
;
att
(7)
Døme
lat igjen døra!
knyt igjen sekken!
skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest
;
att
(8)
Døme
ha noko igjen for bryet
;
dette skal du ha igjen!
det er litt igjen i flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
gong på gong
;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside
gåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gáfa
,
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
gje
Tyding og bruk
noko som ein gjev
eller
får utan vederlag
;
presang
;
donasjon
Døme
gje gåver
;
få ein ring som gåve
;
pengane skal vere ei gåve
som etterledd i ord som
bryllaupsgåve
bursdagsgåve
julegåve
evne
(
1
I
, 2)
,
gjevnad
(2)
,
talent
(
2
II
, 1)
Døme
ha gåve for musikk
som etterledd i ord som
naturgåve
talegåve
åndsgåve
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100