Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

utfor 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

Døme
  • vinne utfor;
  • NM i utfor

utfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli med utfor veggen;
    • stå utfor døra
  2. ned av, ned frå
    Døme
    • dette utfor stupet;
    • køyre utfor (vegen)
  3. Døme
    • renne utfor bakken

skisport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sport som ein driv på ski (1), til dømes langrenn, skihopping, slalåm og utfor

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)!ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (2
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta

scenestuping, senestuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kaste seg utfor scena på ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane;

scenestup, senestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kast utfor scena under ein (rocke)konsert, der ein blir boren på hendene til tilhøyrarane

stagediving

substantiv hokjønn

Uttale

steiˊdsjdaiving

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

det å kaste seg utfor scena under ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane;

tarpeisk

adjektiv

Opphav

etter latin mons Tarpeius, skrent ved Kapitol i det gamle Roma der ein pla styrte forrædarar og forbrytarar utfor

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa