Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ustødig, ustødug

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein ustødig stol
  • brukt som adverb:
    • sykle ustødig

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje står eller blir halden stødig;
    ustødig, vaklande, skjelvande, vaklevoren (1)
    Døme
    • gå på ustøe føter;
    • vere ustø på handa;
    • ustø grunn;
    • ustø kurs
    • brukt som adverb:
      • bordet står ustøtt
  2. som ikkje har fullgod dugleik i noko
    Døme
    • vere ustø i fransk

gjengle 2

gjengla

verb

Tyding og bruk

  1. gigle opp (noko)
  2. gå ustødig