underverk
substantiv inkjekjønn
Opphav
etter lågtysk, tysk; av verk (2Tyding og bruk
- utruleg gjerning
Døme
- gjere underverk – òg: verke reint utruleg;
- medisinen, turen gjorde underverk
Døme
- eit teknisk underverk;
- dei sju underverka – om sju mektige byggverk i hellenistisk tid