Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

underrette

underretta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

melde frå, varsle, vitre, orientere, opplyse

Døme

underrette ein om noko;
halde seg underretta;
vere dårleg underretta

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;

melding, varsel, vitring, orientering, bod

Døme

få underretning om noko;
til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);

opplyse, underrette

Døme

informere om noko;
vere godt informert;
han vart informert om saka gjennom avisene

brukt som adjektiv
- ein informert debatt

Faste uttrykk

informert samtykke
samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode