Avansert søk

114 treff

Nynorskordboka 114 oppslagsord

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er karakteristisk for ein viss type eller eit visst individ;
    særmerkt
    Døme
    • gribben er ein typisk åtselfugl;
    • desse draga er typiske hos Ibsen;
    • målarstykket er typisk romantikk;
    • det er typisk han å gløyme dette
    • brukt som adverb:
      • typisk norsk
  2. brukt som adverb: som regel;
    vanlegvis, oftast
    Døme
    • slike lågtrykk fører typisk med seg store mengder nedbør
  3. nett så irriterande eller dumt som venta
    Døme
    • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

familiebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som eignar seg for ein (stor) familie, til dømes at han er romsleg og rimeleg
Døme
  • stasjonsvogna er ein ypparleg familiebil;
  • bilmodellen er ein typisk familiebil med god plass i baksetet og bagasjerommet

uamerikansk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er typisk amerikansk
  2. som ikkje samsvarer med amerikanske verdiar

talespråkleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er typisk for talespråket;
til skilnad frå skriftspråkleg
Døme
  • talespråkleg utvikling

superkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. positiv evne eller eigenskap nokon eller noko har
    Døme
    • ord er hennar superkraft;
    • adrenalin er kroppens eiga superkraft;
    • mangfald er superkrafta til byen vår
  2. overnaturleg og overmenneskeleg kraft eller evne, typisk hos ein superhelt (1)
    Døme
    • ein superhelt med overnaturleg styrke som superkraft;
    • ho ynskte seg ei superkraft, som å kunne teleportere

symptomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er symptom på noko;
som er eit vanleg kjenneteikn på noko;
Døme
  • stress er symptomatisk for vår tid;
  • kampen var ganske symptomatisk for sesongen

vinterføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føre (1, 1) som er typisk for vinteren;
Døme
  • det er godt vinterføre på vegane

postmoderne

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er typisk for postmodernisme
Døme
  • ein postmoderne roman

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land