Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tolmodig

adjektiv

Opphav

norrønt þolinmóðr

Tyding og bruk

uthaldande (trass i vanskar, venting);
Døme
  • sitje tolmodig i timevis;
  • roleg og tolmodig

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og tråttofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

det å vere tolmodig;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • smørje seg med tolmod;
  • det er slutt på tolmodet mitt

tol 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þol

Tyding og bruk

uthald i å tole;
Døme
  • ta noko med tol

Faste uttrykk

  • ha/gje tol
    vere tolmodig
    • dei har tol med kvarandre;
    • du kan vel gje tol til eg er ferdig
  • slå seg til tols med
    nøye eller roe seg med

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

smørje 2

smørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Tyding og bruk

  1. gni eller stryke utover
    Døme
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Døme
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Døme
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Døme
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Døme
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Døme
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill

trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

  1. som er til å lite på;
    påliteleg, lojal, sviklaus;
    Døme
    • ein trufast ektemake;
    • trufaste vener;
    • vere trufast mot nokon
  2. som held fast ved noko (av interesse);
    som aldri gjev seg;
    Døme
    • eit trufast publikum;
    • han har vore ein trufast deltakar på stemna
    • brukt som adverb:
      • vente trufast;
      • møte trufast opp dag etter dag

smørje seg med tolmod

Tyding og bruk

vere tolmodig;
Døme
  • du må smørje deg med tolmod så lenge