tilbe, tilbede
tilbeda
verb
Opphav
etter tysk anbeten; som be eller bedeTyding og bruk
- vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen;
- tilbe Faderen i ånd og sanning – Joh 4,23;
- tilbe heilage steinar
- ovundre audmjukt, sverme sterkt for
- tilbe ei kvinne