Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

svoll, svull

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svell n, sullr m

Tyding og bruk

byll, kong (1;
trote med våg i
Døme
- få ein svoll i baken, på fingeren
svell

vågmor

substantiv hokjønn

Opphav

av våg ( og mor (4)

Tyding og bruk

kjerne, midtpunkt i ein svull

Døme

klemme ut vågmora i svullen