Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe

straffe seg

Tyding og bruk

vere eller føre til plage;
Sjå: straffe
Døme
  • det straffar seg å seie noko slikt

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe ein lovbrytar

straffetiltak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe;
sanksjon

straffe nokon på pungen

Tyding og bruk

la nokon lide økonomisk;
Sjå: straffe

straffeåtgjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

åtgjerd sett i verk for å straffe;

straffeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straffe (1 i bandy og ishockey for tilsikta regelbrot i målområdet;
jamfør straffespark

straffekast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straffe (1 i handball, korgball, vasspolo;
jamfør straffespark

utlikne

utlikna

verb

Tyding og bruk

  1. likne (3) ut, rekne ut, skrive ut, fordele
    Døme
    • utlikne skatt
  2. skape balanse i eller jamne ut
    Døme
    • utlikne skilnadene
  3. særleg i idrett: kome opp på like mange mål eller poeng som motparten
    Døme
    • Noreg utlikna til 1–1 på straffe