Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
    Døme
    • snyte seg med lommetørkleet
  2. lure til seg pengar eller gode;
    jamfør snytt (1)
    Døme
    • snyte på skatten;
    • gateseljaren snytte oss;
    • eg kjenner meg snytt;
    • Noreg vart snytt for sigeren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside

snyte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

framstikkande del av noko;
Artikkelside

snyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var mykje hosting og snyting i klasserommet
  2. det å snyte (2, 2) nokon;
    det å lure nokon
    Døme
    • snyting på skatten er heilt unødvendig
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går;
    • ungane stod og lurte rundt hjørnet
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk, av engelsk slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar
Døme
  • gå på slang
Artikkelside

triks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammalfransk triquer ‘snyte’

Tyding og bruk

  1. lurt påfunn;
    Døme
    • lære bort eit triks;
    • kjenne trikset
  2. oppøvd kunststykke
    Døme
    • lære seg eit nytt triks;
    • kunstløparen kan gjere imponerande triks på skeiser
Artikkelside

snytt

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av snyte (2

Tyding og bruk

  1. lurt, narra
    Døme
    • kjenne seg snytt
  2. påverka av alkohol;
    Døme
    • vere temmeleg snytt
Artikkelside

snyteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

Artikkelside

snyt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av snyte (2

Tyding og bruk

det å svindle nokon;
Artikkelside

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside