Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
179 treff

Nynorskordboka 179 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    • vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    • vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
Artikkelside

snøring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. innretning som kan snørast igjen
    Døme
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
    • han hadde god snøring på dette faget
Artikkelside

snøresko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko med lisser til å snøre att
Artikkelside

snølås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

innretning som held snøen ute frå til dømes ein ryggsekk, sko og liknande
Artikkelside

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Døme
    • romt hundre deltakarar
  3. Døme
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind
Artikkelside

hoseleist, hoselest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i/på hoseleistane
    berre i hosene, utan sko
    • han gjekk alltid i hoseleistane inne;
    • ho hoppa rundt på hoseleistane
Artikkelside

forføtt, forføtte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

andreleddet samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  1. (nytt) overlêr på sko
  2. fotstykke i hose
  3. stutt sokk eller labb
Artikkelside