Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sjømerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke som tener til rettleiing for navigering eller til landkjenning

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kvast

Tyding og bruk

  1. kvast (1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje og liknande med
    Døme
    • kost og støvbrett
  2. toppmerke på flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)

lydbøye, ljodbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

flytande sjømerke som gjev frå seg lyd i sjøgang

lysbøye, ljosbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør bøye (2

Tyding og bruk

flytande sjømerke med lyskjelde

båk, båke

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfrisisk

Tyding og bruk

fastståande sjømerke av tre eller jern med stort toppmerke som viser leia

bøyestake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ankra bøye (2, 1) med stong og toppmerke;

blinkfyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fyr (3, sjømerke med blinkande lys

fyrstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg verksemd som har med fyr (3 og sjømerke å gjere