Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn

sinke 3

sinka

verb

Tyding og bruk

sinke 4

sinka

verb

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

felle saman bord, plankar, stokkar og liknande i rett vinkel med sinkar
Døme
  • sinke saman hjørna på ei kasse

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

alpakka 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

legering av kopar, messing, sink og nikkel;

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin plumbum ‘bly’

Tyding og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. (eldre) nemning for fylling i tann

legering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å legere (1)
    Døme
    • drive med legering
  2. blanding av to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    Døme
    • messing er ei legering av kopar og sink

kvitrust

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rust (2

Tyding og bruk

  1. sopp som er årsak til sjukdom på planter i krossblomfamilien;
    Albugo candida
  2. kvitt belegg på sink som har vore utsett for korrosjon

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om