Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
40 treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
sikt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse
;
jamfør
såld
Artikkelside
sikt
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
sehen
‘sjå’
Tyding og bruk
det å sjå
;
utsyn
(1)
Døme
det var skodde og dårleg sikt
framvising av ein
veksel
(1)
Døme
vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
betalingsfrist for ein veksel
Faste uttrykk
på kort sikt
i den næraste framtida
arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
på lang sikt
med tanke på ei fjernare framtid
planleggje noko på lang sikt
på sikt
etter kvart som tida går
;
i framtida
på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside
sike
sika
verb
Vis bøying
Opphav
av
sik
(
1
I)
og
sik
(
3
III)
Tyding og bruk
sige eller renne seint og smått
;
piple fram
sile seint av
Døme
sike kaffikjelen
;
sike av den siste dropen
Artikkelside
sikte
2
II
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
rette eit våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
Døme
sikte på nokon med eit gevær
ta augemål
Døme
ho sikta og kasta snøballen
freiste å oppnå noko
;
ha som mål
Døme
eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
sikte inn
stille inn våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
sikte seg inn på
setje seg som mål
ho sikta seg inn på ein politisk karriere
sikte til
leie tanken inn på
;
indirekte peike på
kva siktar du til?
Artikkelside
sikte
3
III
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
la gå gjennom ei
sikt
(
1
I)
for å skilje grovare og finare smådelar
eller
korn frå kvarandre
;
sålde
Døme
dei siktar mjølet
gå nøye gjennom for å velje ut
Døme
sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside
sikte
4
IV
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
dansk
;
samanheng
med
norrønt
sekt
‘skuld’
Tyding og bruk
i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging
;
skuldgje
;
jamfør
sikta
Døme
sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside
tåkelykt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårleg sikt
;
tåkelys
Artikkelside
tåkelys
,
tåkeljos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lys på køyretøy til bruk i tåke og ved dårleg sikt
;
tåkelykt
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under
doggpunktet
, og som gjev dårleg eller inga sikt
;
skodde
(
1
I)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar
tåke
(1)
;
jamfør
stjernetåke
uklar tilstand
Døme
alt er berre tåke
Faste uttrykk
bort i/borti tåka
i hytt og vêr
;
på måfå
ho svarte bort i tåka
;
påstandane er heilt borti tåka
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100