Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

rise 2

risa

verb

Opphav

av ris (3

Tyding og bruk

rise 3

risa

verb

Opphav

norrønt rísa

Tyding og bruk

  1. reise seg, stå opp
    Døme
    • rise opp av senga;
    • hesten reis på bakføtene
  2. nå høgt opp eller langt fram;
    Døme
    • høyet ris i lasset

rise 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt risi

Tyding og bruk

risen 1

adjektiv

Tyding og bruk

rett i ryggen;
stram, byrg, karsleg
Døme
  • han fekk eit slag i ryggen, men stod like risen

bergtroll

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i folketru: troll, rise som bur i berget

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    2. gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    3. kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

høgne

høgna

verb

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare;
    Døme
    • høgne røysta
  2. gjere (tal, pris og liknande) høgare;
    Døme
    • høgne løna
  3. gjere betre
    Døme
    • høgne kvaliteten
  4. bli høgare
    Døme
    • fjellet tek til å høgne her
  5. om røyst: bli sterkare
    Døme
    • målet hennar høgna

Faste uttrykk

  • høgne seg
    rise i vêret
    • fjell og åsar høgnar seg bortover

sjumilsstøvel

substantiv hankjønn

Opphav

etter eit tysk eventyr der ein rise har støvlar som han kan ta steg på sju mil med

Tyding og bruk

hjelpemiddel som driv noko raskt framover
Døme
  • framskunde digitaliseringa med sjumilsstøvlar

høgne seg

Tyding og bruk

rise i vêret;
Sjå: høgne
Døme
  • fjell og åsar høgnar seg bortover

gildre 2

gildra

verb

Opphav

norrønt gildra

Tyding og bruk

  1. setje opp gildre (1
    Døme
    • gildre opp feller;
    • gildre snarer;
    • gildre for bjørn
  2. setje (noko) opp dårleg, laust, ustøtt, vaklevore
    Døme
    • han gildra kassene opp i ein fart
  3. stå høgt, rise i vêret;
    stå og svaie