Avansert søk

150 treff

Nynorskordboka 150 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

zairar

substantiv hankjønn

Uttale

sa-iˊrar

Tyding og bruk

person frå det tidlegare Zaïre;
jamfør kongolesar

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor

snurrig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som vekkjer undring;
Døme
  • ein snurrig type;
  • snurrige påfunn

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘kvikk, snøgg’

Tyding og bruk

som er uvanleg eller overraskande på ein harmlaus måte;
Døme
  • ein snodig fyr;
  • det var ganske snodig at vi møttest her

svimren

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han kjende seg svimren og rar

huldren

adjektiv

Opphav

av hulder

Tyding og bruk

liksom forgjord (1);
uverkeleg, rar

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

tum´or, i fleirtal tu´morar eller  tumoˊrar

Opphav

av latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

  1. i medisin: svulst
  2. i medisin: oppsvulming, opphovning, heving

sivilisator

substantiv hankjønn

Uttale

sivilisaˊtor, i fleirtal sivilisaˊtorar eller  sivilisatoˊrar

Tyding og bruk

person som spreier sivilisasjon (1)

utanforståande, utaforståande

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje innblanda eller informert;
som ikkje er med;
Døme
  • arrangementa trekker til seg utanforståande personar
  • brukt som substantiv:
    • krangelen i partiet verkar rar for utanforståande