Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rabulist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin rabula ‘ dårleg sakførar, skrikhals’

Tyding og bruk

person som spreier provoserande, opprørske eller kontroversielle idear;
Døme
  • han er forfattar og politisk rabulist

fritenkjar, fritenkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har sitt eige syn og ikkje kjenner seg bunden av religiøse eller politiske autoritetar
    Døme
    • politiske fritenkjarar;
    • islamske fritenkjarar;
    • han fekk merkelappen anarkist, rabulist og fritenkjar