Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

protest

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av protestere

Tyding og bruk

  1. det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
    Døme
    • gå i protest;
    • ein desperat protest
  2. offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
    Døme
    • ta opp protest hos notarius publicus

fråtatt

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som nokon har tatt frå ein;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit fråtatt førarkort skapte trøbbel for han;
    • streike i protest mot den fråtatte forhandlingsretten
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho vart fråtatt garden;
    • dei vart fråtatt rettane sine

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

adresse

substantiv hokjønn

Uttale

adresˊse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. opplysning om staden der nokon bur eller ei verksemd held til;
    jamfør postadresse
    Døme
    • skrive namn og adresse på konvolutten;
    • kan eg få adressa di?
    • utan fast adresse;
    • ukjent adresse
  2. (høgtideleg) skriv frå fleire personar til ein einskildperson eller institusjon med krav, protest eller lykkynsking
    Døme
    • ei adresse til Kongen frå Stortinget;
    • kunstnarane sende ei adresse til styresmaktene der dei klaga på kåra sine
  3. i overført tyding, særleg i fotball: mottakar (av ballen)
    Døme
    • pasningar utan adresse;
    • han hadde rett adresse på fleire av pasningane

Faste uttrykk

  • ha adresse til
    sikte til, vere retta mot
    • kritikken hadde adresse til partileiinga

unison

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk, frå latin, av uni- og sonus ‘lyd’; jamfør uni-

Tyding og bruk

  1. som blir sungen og spela med same røyst eller tone av alle;
    Døme
    • unison song
    • brukt som adverb:
      • syngje unisont
  2. som kjem frå alle;
    Døme
    • ein unison protest

streike

streika

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'

Tyding og bruk

  1. gå til sams arbeidsnedlegging, særleg for å få igjennom krav om løn, arbeidstilhøve og liknande;
    vere med i streik (1);
    gå til streik
    Døme
    • dei streika for høgare løn;
    • streike for kortare arbeidstid
  2. nekte å utføre noko, som protest
    Døme
    • eg streika da eg vart sett til å vaske doen
  3. halde opp å verke
    Døme
    • motoren streika

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Tyding og bruk

  1. det at arbeidstakarar går til sams arbeidsnedlegging, særleg for å få gjennom krav om løn, arbeidstilhøve eller liknande
    Døme
    • gå til streik;
    • ein ulovleg streik
  2. det å nekte å gjere noko særskilt, brukt som pressmiddel eller protest

sveltestreik

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk hunger strike

Tyding og bruk

det å nekte å ta til seg føde i protest mot noko, for å gjere merksam på noko eller liknande
Døme
  • fangane gjekk til ein fem dagars sveltestreik

ta sin hatt og gå

Tyding og bruk

brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest;
Sjå: hatt

protestere

protestera

verb

Opphav

av latin protestari ‘kunngjere offentleg’

Tyding og bruk

  1. seie seg usamd i;
    kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
    Døme
    • protestere mot overgrep og urett;
    • protestere på saksførehavinga
  2. ta opp protest (2) for manglande betaling